Kommentar til boka 'Evolusjon eller Kristen tro' -ja takk begge deler

Kap. 3 Argument I om ID. Utvikling av mer kompliserte arter krever informasjon.

Min påstand: Drivkraften i evolusjonsteorien er rene tilfeldigheter som mutasjoner, men slik kan ikke tilføre nødvendig kompleks, spesifisert informasjon. Som eks. på det som kreves, kan en se f.eks: her.

Påstand i boka: "fordi noe kan oppfattes som ikke å være fysisk, som tall og teorier, så betyr det ikke nødvendigvis at det må ha sin egen metafysiske eksistens".

Svar: Her er noen eks. på at slikt kan forekomme: Uendelig lange tallrekker (kan aldri realiseres i denne verden). Når du og jeg tenker på konseptet hund, tenker vi begge på det samme, uavhengig av hvilket språk vi bruker. Når vi begge tenker på Pytagoras teorem, tenker vi begge på samme sannhet, og ikke ulike sannheter. Disse kan derfor ikke reduseres til et enkelt sinn, og må eksistere uavhengig. Når en sier: "Snøen er hvit" eller andre setninger, sikter jeg til konsepter og proposisjoner som ville vært meningsløse for andre, dersom de bare hadde reflektert prosesser i mitt eget sinn. Når ord og symboler som datamaskiner bruker, ikke har mening for datamaskinen selv (shannon informasjon), men bare i det øyeblikket vi mennesker avleser kunnskapen, kan det brukes som argument mot forslag om at menneskelig intelligens kan fremstilles av en computer.

Bilde 1. Levende organismer er basert på samspill

Svar-fortsetter:

Protein-kodende DNA må inneholde rimelig eksakte bokstav (A,C,T og G) sekvenser. Det er nødvendig både for at celler skal fungere og for å dupliseres. Språk sammenligningen hjelper oss å forstå at det må eksistere en felles 'kodenøkkel' hos avsender og mottaker av informasjon, for at et budskap skal forstås på samme måte hos de to. Siterer fra wikipedia: 'Proteinsyntesen foregår på ribosomene som hos eukaryoter ligger utenfor cellekjernen, i cytoplasmaet'. Informasjon om hvordan et protein skal bygges opp, finnes i DNA-molekylene i kjernen. Den aktuelle informasjonen må derfor ut i cytoplasmaet før proteinsyntesen kan starte' (min understreking). Måten der skjer er på, er i svært korte trekk at DNA splittes og avleses via RNA, før det viderebringes av dette til ribosomene, der et avlesningsapparat mottar informasjonen og danner tilsvarende. Tripletter på m-RNA fungerer som koder for aminosyrer. RNA inneholder uracil (U) i stedet for tymin (T) hos DNA. Aminosyrene bindes til sin spesifikke t-RNA (transport-RNA). t-RNA har koder som er "speilbilder" av kodene på m-RNA. Når slik informasjon skal kommuniseres, baserer det seg på en felles tolkningsmønster hos DNA og og ulike typer RNA, ellers hadde ikke livets maskineri fungert. Felles tolkning og skjelning, er avhengig av noe som kan koordinere denne. En slik koordinering avhenger av kyndighet hos koordinerende instans. Kyndighet er avhengig av intelligens, uten intelligens kan man ikke forstå noe. Om en ikke forutsetter intelligente aktører, hadde det ingen hensikt, verken for Davidsen eller noen, å skrive om noe som helst. Skjønt av og til kan en undres over viljen til å forstå, når det hevdes at "intelligens eller ikke-intelligens har absolutt ingen relevans for informasjonsbegrepet, slik det brukes i matematikk, natur og ingeniørvitenskap".

I boka etterlyses en klarere oppfatning av hva informasjon er for noe.

Svarforslag: Hentet derfor fram relevant 'informasjon' (-opplysning, etterretning, underretning, meddelelse, beskjed, tilbakemelding, opplæring, undervisning og viten-lenke). Om informasjon: (Kilde)
Det kan ikke foreligge informasjon uten en kode ii) Det kan ikke eksistere informasjon uten en mental avsender iii) All informasjon sammenfatter 5 hierarkiske nivåer: statistisk, syntaktisk, semantisk, pragmatisk og teleologisk(hensikt-formål).

Bilde 2. Ulike nivåer i Informasjonsoverføring -forutsetter et forståelig språk for begge parter

Informasjon består av:

A. Strukturell informasjon. Genetisk informasjon er nødvendig, om en ikke tilstrekkelig for å forklare opprinnelsen til en organisme. Den inneholder den konstruksjonsmessige modellen for hver livsform. Ved å benytte 20 aminosyrer, som basis-byggesteiner, bestemmer programmet hvorvidt det blir ei eik, en hest, ei svale eller en mann som dannes. Det fysiske lagringsmediet i DNA er ikke det mest interessante, men sammensetningen av DNA-koden i sekvenser.
B. Operasjonell informasjon: I alle ulike livsformer, er det stor variasjon i informasjons-systemene, som driver de interne operative prosessene. Alle nødvendige operative og strukturelle materialer må dannes innen cellen. I mennesket er det 100.000 (*) ulike proteiner som må dannes etter eksakte kjemiske og prosedyrielle krav. Om spesifikasjonene til bare én av disse er fraværende, kan det føre til livstruende følger (eks. Insulin-mangel). (* Det er funnet et stadig økende antall proteiner i menneskekroppen, siden W. Gitt skrev dette-derfor er antallet endret.) -Nervesystemet fungerer som kommunikasjons-nettverket for alle relevant informasjon for å kontrollere harmonisk operativ drift av alle organiske systemers og bevegelse av lemmer. -Hormoner frakter kjemiske beskjederfor å kontrollere visse vekstprosesser og for aktivering av tallrike fysiologiske funksjoner.
C. Kommuniserende informasjon: Kommunikasjon, spesielt med andre av samme slag, spiller en sentral rolle i en organismes liv. I denne sammenheng er det nødvendig med systemer for overføring og mottak av signaler som innbefatter noen av de mest overveldende trekk ved skapelsen. Variasjonen og sensitiviteten ved de ulike sanseorganene er forbløffende.

Nesten samtlige informasjonsprosesser blir kontrollert av hjernen. Det er det mest komplekse, og minst forståtte organet vi har. Så godt som samtlige biologiske funksjoner, kan ikke fortsette uten en hjerne som fungerer. Alle disse informasjonssystemene krever en intellektuell kilde. En evolusjonsteori som benekter dette, ignorerer de verifiserbare utsagnene ovenfor.

Bokas overskrift for innvendingen: "Utvikling av mer kompliserte arter krever informasjon."

Svarforslag: Det er for øvrig ikke bare, som overskriften kan indikere, mer kompliserte arter som krever informasjon: Det minste kjente genomet, funnet i en levende organisme, er i bakterien Mycoplasma genitalium - består av ca 480 000 genetiske bokstaver, som spesifiserer rundt 500 proteiner.

Selv om viljen i evolusjonsmiljøet, har vært varierende, har man måttet erkjenne nye informasjonsnivåer over én-dimensjonale DNA-sekvenser -nukleosomet.
1. Strukturer hvor epigenetisk informasjon er arvelige, membran-mønstre og cytoskjelettet, er mye større enn DNA-strenger. Av denne grunn er ikke strukturene så sårbare for endringer fra mange vanlige mutasjons-kilder på gener, slike som stråling eller kjemiske agenter.
2. I den grad cellestrukturen er utsatt for endringer, er disse endringene i all hovedsak sannsynlige, å ha skadelige eller katastrofale konsekvenser. Sperman og Mangold utførte et eksperiment der de påtvang endringer i et viktig lager for epigenetisk informasjon, i løpet av embryo-perioden. Selv om resultatene kunne ha spesielle utseender, hadde de ikke sjanse til å leve opp, langt mindre formere seg.

Bilde 3. Nukleosomet -langt mer enn DNA-sekvens.

Gjennom de siste to tiår har forskning i genomet avslørt at ikke-protein kodende regioner av genomet,  kontrollerer og regulerer timingen til hvordan protein-kodende regioner av genomet uttrykker seg. Sammen fungerer ikke-protein kodende og protein-kodende regioner av genomet som et nettverk, i følge Eric Davidson, som er den biologen som mest dyptgående har undersøkt regulerings-logikken i dyrs utvikling. Davidson valgte fra 1971 et sjøpiggsvin (Strongylocentrotus purpuratus) som modell for sitt eksperiment. Sammen med kolleger utviklet Davidson et pioner-prosjekt og eksperimentelle protokoller som krevdes, for å dissekere og kartlegge sjøpiggsvinets genetiske regulerende nettverk. Den fantastiske kompleksiteten de fant framstilles på Bilde 3-til høyre. Bilde 3.a) viser utvikling av embryoet i en alder fra 6 til 55 timer. Øverst er det 4 runder med celledeling og 16 celler. I de neste fire stadiene ser vi en tiltagende spesialisering i kroppsformen. Bilde 3.b) er et skjematisk diagram over  hovedklassene av gener og cellevev, i løpet av embryo-utviklingen. Sammenhengen markeres med kontrollpiler.  Bilde 3.c) viser 'Det genetiske kretskortet' (i følge Davidson) som skrur på de spesifikke genene, som igjen produserer det nødvendige strukturelle proteinet for å danne sjøpiggsvinet. Det sier noe om omfanget av tvilen som er reist på dette området at så mange ledende biologer og paleontologer har stilt spørsmål ved tilstrekkeligheten til mekanismer ved ET og om opprinnelse til nye arter ut fra gen-mutasjoner spesielt.

Bilde 4. Developmen Gen Regulatory Network

For å uttrykke genene som lager proteiner for å danne skjelettet, så må først gener som aktiveres noen timer tidligere, først spille sin rolle. Denne prosessen skjer ikke på slump, men via høyst regulerte og presise kontrollsystemer, som det gjør i alle dyr. Tiden til rådighet for mutasjoner er heller knapp, for enklere organismer: noen få døgn. De enkleste organismer, (f.eks. en voksen sjøorm), har kun litt over 1000 celler. Likevel har den dGRNs av bemerkelsesverdig presisjon og kompleksitet. Utviklingen av kompleksiteten i embryoet kan måles i informasjonstermer, i følge Davidson.

Developmental gen regulatory networks (Dgrns) motstår mutasjonsendringer fordi de er hierarkisk organisert. Det innebærer at noen Dgrns kontrollerer andre Dgrns. I senteret av dette regulerende hierarkiet, er regulerende nettverk som spesifiserer akse og helhetlig kroppsplan under utviklingen. Selv små endringer i disse Dgrns vil medføre katastrofale virkninger på organismen. Likevel er det nettopp det som trengs, om akse og global form på dyret skal variere: Nettopp de kretsløpene som ikke kan endres uten ødeleggelse som følge, må endre seg, om kroppsformen skal endres.

Konstruksjons begrensninger

Davidsons funn presenterer en dyptgående utfordring for tilstrekkeligheten til den neo-Darwinistiske mekanismen. Det å danne en ny type kropp krever ikke bare gener og proteiner, men nye dGRNs. Men en kan ikke lage nye dGRNs uten å endre eksisterende. Men det er nettopp dette som ikke er mulig, utenom multippelt koordinerte mutasjoner. I et hvert tilfelle har Davidsons arbeid vist oss at slike endringer, alltid har ført til katastrofale konsekvenser. Han gjør dette helt klart: 'I motsetning til klassisk evolusjonsteori, så kan ikke prosesser som drives fram av små endringer, bli tatt som modell for utviklingen av kropps-form for dyrearter'. Dette kan ikke være overraskende, i følge Davidson, da neo-Darwinistisk syntese, stammer fra en premolekylær biologi, fokusert på populasjons genetikk og ..naturlig historie. Ingen av disse har noen inngang for dGRNs, som styrer embryo-utvikling av kroppsformer.

Et velkjent menneskelig 'pseudogen', er PTENpg-pseudogenet, som fungerer, lest både forfra og bakfra (sml. palindrom), og er del av et høyst komplekst gen-regulerende nettverk, som hjelper å kontrollere og regulere cellevekst i kroppen (8). PTENpg koder for minst to ulike varianter av regulerende RNA-transkript, som del av det komplekst regulerte genet. PTENpg koder også for det samme på motsatt side av genet, men da lest i motsatt rekkefølge! Det nevnte RNA-transkript regulerer en klasse av små regulerende molekyler, microRNAs, spesielt de som regulerer det PTEN protein-kodende genet. Dette forbløffende genet koder RNA-avskrifter (transcripts) i to ulike retninger, på en dynamisk og koordinert måte. Når mutasjoner forekommer i pseudogenet, vil ikke virkemåten fungere skikkelig. Resultatet vil være dysfunksjon og/eller kreft i cellen. Det er vanskelig å forestille seg hvordan et komplisert og livsoppholdende gen, kunne ha utviklet seg fra et uhell i evolusjonen. Og det er visselig intet genomisk fossil. Antallet mulige pseudogener har i løpet av få år, sunket fra 95% til under 20%, og synker fortsatt.

Fig.1 . Eks. på palindrom

Den opprinnelige formodning var at komplekse organismer hadde flere protein-kodende gener enn enkle organismer. Slik fant man imidlertid ut at det ikke var. Mennesket har nokså likt antall gener med det ei bananflue har. Likevel vil de fleste av oss hevde at det er en betydelig forskjell på oss og ei bananflue. Men hva består den i? C.elegans er en mikroskopisk orm, ca. 1 mm. lang. Selv om den har innvoller, så består den bare av ca. 1000 celler.

Bilde 5. Gener og proteiner i menneskelig genomenn enkle organismer

Det var lenge antatt at økende kompleksitet skyldtes flere protein kodende gener. Men slik skulle det ikke vise seg å være. C. elegans som er en av de best utforskede arter, viste seg å ha ca. 20.200 gener (1), altså ikke så veldig ulikt mennesket. For å se det i en sammenheng, så viser sammenligninger at jo mer komplekse organismer blir, så er det en tiltagende del av genomet som ikke koder for proteiner. Mange av proteinene i ulike høyerestående dyr er de samme, -selv om en del også er ulike. Det kan virke som slingringsmonnet og variasjonen i proteiner er lite: en liten variasjon kan føre til store defekter. Sett fra design synspunkt, er disse gjenbruk av felles design, for ulike arter, mens de altså fra evolusjonistisk hold benyttes for å grunngi 'felles avstamning'.

Noe av det viktigste som ny forskning innen epigenetikk bringer oss, er alle de måter gener kan uttrykkes på. Da er det ikke lenger snakk om tilfeldige mutasjoner, som for alle praktiske forhold har vist å bringe uorden, sykdom og død. Nei, det dreier seg f.eks. om at det er mange måter å kombinere oppskriften i DNAet på. En sammenligner med script som er tilpasset de spesifikke celletyper, over 550 i mennesket, og at RNA har en fundamentalt større betydning enn man tidligere har tillagt det. Tidligere ble RNA betraktet som midlertidige 'budbærere' (mRNA) og 'transportører' (tRNA), hvor alt dreide seg om DNA-etsproduksjon av proteiner. Bananflue har ca. 30 millioner proteinkodende basebar, mens mus bare har 26 mill. og mennesket 32 millioner. Bakterier har ca. 10% av genomet som ikke koder for proteiner, gjær ca. 30%, nevnte C. elegans har 75%, bananflue har ca. 82, 'pufferfish' har 91, mus og menneske har ca. 98%. Vi ser at økende kompleksitet er mer i samsvar med andel av genomet som ikke koder for proteiner, enn det er med antall basepar som koder for proteiner. Det er på høy tid å rette opp i en språklig utydelighet: ikke-kodende DNA innebærer at den ikke koder FOR PROTEIN, ikke nødvendigvis at den ikke koder for noe som helst. Fravær av bevis, er ikke det samme som bevis for fravær. En må ha rett teknologi for å oppdage hva som evt. kodes. Det var ikke før ny teknologi for sporing, kombinert med enormt øket datakraft, at vi begynte å innse at noe meget interessant skjedde i de resterende 98%, den 'ikke-kodende' del av genomet.

En fransk nobelprisvinner, A. Lwoff (2) pekte på at enhver organisme bare kan fungere i termer av det komplekse nettet med tilgjengelig informasjon: ‘I det hele består en organisme av inter-avhengige strukturer og funksjoner. Den består av celler og cellene består av molekyler, som må samarbeide greit. Hvert molekyl må vite hva de andre gjør. Det må være i stand til å motta beskjeder og handle på dem’. Når vi betrakter kilden til denne informasjonen, kan vi slå fast at det er ingen kjente naturlover, fysiske prosesser eller sekvens av begivenheter, som kan forårsake at informasjon oppstår av seg selv via materie.

Bilde 6. Ikke-protein kodende del av genom kan si vel så mye om organismen.

Bilde 7. Informasjonsbegrepet ikke så fjernt fra biologi likevel

Påstand i boka: Det tas opp flere viktige poeng i dette avsnittet, ett av dem er "hvorvidt 'naturlige forklaringer på det som skjer i naturen, taler mot Guds eksistens".

Svarforslag: Poenget til ID er ikke på noen måte dette, men at 'noen fenomener i naturen best kan forklares ved intelligens'. Som kjent kan det derimot benyttes som argument, av ateister (eks. R. Dawkins), mot Guds eksistens, om en forutsetter og lærer at alt levende er blitt til uten noen aktiv rolle fra noen Designer. Det synes som et tankekors at forfatterne akkurat i forbindelse med biologi, tar avstand fra intelligens og informasjons-begreper, når alt det de ellers holder på med forutsetter og benytter dette. Celler lever i universet, og er som sådanne avhengig av den intelligens som står bakom universet. Derfor synes det litt merkelig at det settes inn så mye innsats her fra forfatterne, at det må skrives en bok på akkurat når det gjelder ID.

At celler med iboende motorer måtte være designet fullt ferdige, for å kunne fungere, kan eksemplifiseres med ATP-motoren (Bilde 8). Den gir cellene energi som de trenger for å leve, uten energi intet liv. Også 'lineærer motorer' som spaserer omkring til og fra cellekjernen i nødvendig ærend-transport, er nødvendige for å opprettholde cellens funksjoner. Det er nettopp problemet med 'normal' vitenskap, at den ikke støtter logiske forhold som at celler fra starten av må ha alle nødvendige livsfunksjoner. Beklager, men for noen av oss synes det som det nettopp er 'at alt har utviklet seg med langt dårligere odds enn en lotto-trekning' -synes å være evolusjonsteoriens anliggende.

Utsagn i boka: "Å lage en bilfabrikk krever ikke mindre intelligens enn å lage en bil"

Svarforslag: Vi kan være enige om dette, det vi ser ut til å være uenige om, er i hvilken grad det krever intelligens å lage en bil (i overført betydning): levende organismer. Om analogien er misvisende her, så er den tatt ut fra boka. Det tales om å forske på naturlige prosesser bak evolusjonen, men disse synes å være risset så dypt inn i teorien, at å ville gå utover disse -oppfattes som brudd på vitenskapelig konsensus og det grunnleggende aksiom i evolusjonsteorien. Mekanismene er tilfeldige variasjoner, i form av mutasjoner, genetisk drift og naturlig seleksjon. At fysikk, kjemi og biologi er 'designet for evolusjon', er et uttrykk som nok evolusjonslitteratur vil ta avstand fra i navnet (syntaktisk), fordi det kan innebære en 'guddommelig fot i døren' (R. Lewontin). Når det hevdes i boka at 'naturen i blant kan virke overnaturlig', så går det utover den snevre grensen som evolusjonister settes for naturvitenskap (kun naturlige årsaker). Om det naturlige i seg selv skulle være overnaturlig, så blir det et tankekors. Om en går ut fra det er alt som finnes, så blir det dyrkelse av det skapte -i stedet for av Skaperen (Rom.1v25)

Bilde 8. Informasjon i forhold til materie

Oppsummering:

1.a) Funksjonalitet må til for å bevares av naturlig seleksjon -den skaper ikke noe selv
b) Trinnvis sammensetning i ikke-reduserbar kompleksitet, vil ikke bli bevart
a) Alle proteinkomplekser er slike ikke-reduserbare motorer

All kompleks og spesifisert informasjon vi kjenner til, kommer fra en intelligens. DNA utgjør en slik kompleks, spesifisert informasjon. DNA må stamme fra en Intelligens.

For animasjon av ATP-se her.

Referanser:

1. http://wiki.wormbase.org/index.php/WS205

2. Lwoff A: Virus, Zelle, Organismus, Angewandte Chemie 78 (1966), s689-724